Gammelt kan bli som nytt
24. februar 2011
Selv om det koster blod, svette og tårer. Og mye penger… Nina og Olav har gjort en formidabel jobb de siste 5 årene. De hadde et valg – enten måtte huset som er 150 år gammel pusses grundig opp, eller så måtte det rives. Selv om de sikkert hadde valgets kval var vel egentlig ikke valget reelt likevel. For hvem har hjerte til å rive noe så vakkert? Iallefall dersom en så bak de råtne bordene, vannlekkasjene, rottehullene…
Det har kostet. De siste månedene har jeg knapt nok turt å ringe Nina fordi jeg vet hun har brukt alt hun har hatt av krefter og fritid på huset. Egeninnsatsen bør sannsynligvis ikke summeres opp – på den andre siden, det er bedre at tiden faktisk kan dokumenteres på denne måten enn å ha gått opp i det store intet.
Nå har de iallefall fått flyttet inn. Målet var at alt skulle være ferdig, og etter min målestokk står det svært lite igjen (men nå har vi et evighetsprosjekt også, da). Julekvelden skal feires i Gamleståvo, der taket er dekorert av den samme maleren som dekorerte Ole Bulls slott på Lysøen. Og i romjulen skal vi på et langt og godt besøk! Gleder meg som en unge til å krype opp i sofaen med et godt glass vin i hånden og bare lukke øynene og nyte følelsen av å sitte i et gammelt, gammelt hus som likevel er helt, helt nytt…
