31. desember – Godt nytt år

1. januar 2010

Photo-almost-each-day 2009

og yes! jeg klarte det! Nå har jeg postet et eller flere bilder hver dag i hele 2009 – bortsett fra de fleste av turen ut på jobb. Det har vært litt av en reise, mange hverdagshistorier som er dokumentert. Mange bilder er tatt. Historier og bilder som jeg garantert ikke ville husket hadde det ikke vært for dette prosjektet. Det har skapt dårlig samvittighet de dagene jeg har forsøkt å skulke. Det har gitt meg påskudd til å ta frem kameraet og bruke fantasien på motiv når jeg egentlig ikke hadde noe som helst på hjertet. Det har motivert og gitt meg grunner til å lese mer om foto, til å gå i meg selv i forhold til hvordan jeg skulle skrive historien. Lete etter ord, og formidlingsform. Alt etter fortellingen og humør. Sinnstilstand min i øyeblikket. Og det har gjort at jeg aldri har noe nytt å fortelle venner – de har jo allerede blitt informert via bloggen. Så nå har jeg lært meg å si ‘hørte du at jeg…’

Og den siste kvelden i året ble tilbrakt med Marita og familien. Vi har startet en ny tradisjon. Stille og rolig. Med masse sukker i alle ungene. Og litt vin i oss voksne. Og masse mat i alle sammen. I år var det kaldt. Og lite fyrverkeri. Det merkes at raketter med styrepinne ikke skal brukes. Det blir færre motiv opp i luften. Og heller flere mot bakken.

Derfor – godt nytt år ønskes dere alle! Håper 2010 blir like godt eller bedre for alle og en hver!

30. desember – Nyttårsbukk

Photo-almost-each-day 2009

Egentlig var i det som skjedde i dag i går, eller med andre ord – nyttårsbukk ble egentlig gått den 31, ikke den 30. Men den 30. skjedde det ikke så mye. Jeg kom hjem fra havet. Satt mesteparten av tiden og ventet på at klokken skulle bli så mye at helikopteret skulle gå. Laaaange timer, det skal jeg skrive under på. Og travle timer da jeg kom hjem. Etter 13 dager der alt er på line, maten servert, orden og ryddighet som en av de viktigste aktivitetene – det blir stor overgang for en enkel sjel! Det er ryddig, iallefall etter en manns definisjon. Rent? Knapt nok etter hankjønnets definisjon. Men ok. Man har ikke vondt av litt skitt i krokene heller. Men støynivået! Det er faktisk tidvis bedre å være ute blant høytrykkskompressorer og store eksportpumper. Da har jeg iallefall hørselsvern. Kan liksom ikke dra frem de når jeg sitter rundt bordet. Normalt så går støynivået ned når ungene er blitt vant til å se meg igjen, og alle har fått fortalt sine små og store opplevelser og tanker. Inklusiv mannen.

Derfor ble det bilde fra nyttårsaften i stedet. Julebukk. Nyttårsbukk i Bergen. Pussige greier, dette – man stormer ned dørene til naboene og får tonnevis med snop. Etter en heller falsk sang. Kanskje akkompagnert av en trompet som har frosset fast. Og deretter aktivitetesnivået som man kan forvente etter et halvt kilo med rent sukker.

Men søte er de, det kan jeg være enige i. Nyttårsbukkene. Denne gangen som den onde i Spiderman.

28. desember – tid for fest

29. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Kvelden kommer. Jeg kjenner kriblingen. Det skal spilles opp til dans i kveld. Serveres øl fra tappekranen. Potetgull på bordet. Nydusjet og nysminket. Opplagt og skikkelig klar for en svingom!

12,5 timer jobbing er unnagjort, jeg har sett alle som kommer på festen hele dagen. Vi er slitne, dusjen hopper vi over – vi lukter ikke SÅ grådig dårlig heller! OK – jeg kan freshe opp sminken litt, da. Men det er det jeg gidder! Det er jo ingen som vil danse likevel. Selv om De syngende Servitørene skikkelig kan å synge. Det er bare sånn. Vi er litt treig i sessen. Ja, det serveres øl, men -OH’en er fjernet – øl uten gøy i, som stand-up’en sier. Lurer på hvordan underholderne føler det når de står kl. 1700 og skal lage show for nattskiftet. Som akkurat har krøpet ut av sengen. Trøtte, sultne, og aldeles ikke klar for en dans. Utakknemlig oppgave, synes jeg. Akkurat som for presten som skulle holde andakt for samme folkene. Men likt skal være likt. Får vi på dagskiftet så må vi sørge for at nattskiftet får det samme. Selvfølgelig!

Men vi livner litt til. Noen synes selvfølgelig vi er helt teite – er dette morsomt?!? Men humoren er enkel. Noen vitser sånn litt på kanten. Noen rocka låter. Og det beste av alt, vokalisten Anette sang Deilig er jorden. Da sto tårene i øynene mine igjen…

Ja, det er jeg som drikker her…

26. desember – Bingo-tid

27. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Å ja, vi spiller bingo! Faktisk er det mange som ikke kunne ha overlevd uten bingo en gang pr tur. Men neimen om noen vil innrømme det! Jeg har forsøkt et par ganger å utsette dette. Kansellere det. Men ikke søren om det går. Da er det tilnærmet krigstilstander. Streikeretten trues med – ta i fra oss alt annet, men ikke bingoen!! Og vi snakker mannfolk, altså!

Så bingo blir da selvfølgelig også arrangert i julen. Rundt 60 stykker som sitter dypt inne i sine egne brett, rekker og hjørner. Var det en rekke eller 4 hjørner som hadde gått? Og hva var det som var premien på neste omgang? Ikke søren om jeg vil repetere tallene for naboen – det var han som snakket, ikke jeg…

Ikke fullt så galt, men heller ikke så langt i fra. Første gangen jeg spilte bingo ute hadde jeg aldri vært borti det før. Og jeg oppdaget fort at ja, dette er en sosial gathering, men sosial i den forstand at vi sitter i samme rom. Og snakker sammen i pausene. Mens vi fortvilet håper på at de som har ropt ‘bingo’ faktisk har bommet på et tall. Eller flere. Men så langt har det aldri skjedd. Vi er vel heller der at vi uteglemmer et tall. Ikke helt enkelt å holde styr på 3-4 brett samtidig – mens binog-oppleserne gjør sitt ytterste for at vi skal gå i surr.

Men jeg må innrømme – jeg begynner å se det underholdende i det. Etter hvert.

25. desember – nesten slik at jeg blir mett

26. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Vi mangler ikke mat offshore. Og iallefall ikke i julen. Faktisk er det slik at vi heller sliter med å få spist alt det fantastiske som lages i stand av kokkene våre. Koldtbordet 1. juledag er liksom toppen av kaka, da. Og i dag har jeg vært skikkelig frempå med kameraet. Jeg er jo ikke aldeles overvettes begeistret over å lage mat selv – og mye av grunnen er rett og slett at jeg kan synes det er mye arbeid for lite. Derfor er det ekstra viktig for meg å få dokumentert alt det som kokkene her ute har lagt ned av svette, tårer og timer den siste uken. Kun for et måltid… Som forhåpentligvis sprer seg til noen flere da jeg tror mulighetene er tilstedet for å få rester…

Her noen få smakebiter av hva vi ble møtt av på 1. juledag:

 

Tilberedt av de fantastiske kokkene våre, Gudrdun og Glenn:

Tusen, tusen takk!!!

24. desember – da var det over

25. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Da var det gjort. Juleaften. Det jeg har gruet meg til i mange måneder. Jeg her ute. Ungene og mannen hjemme. Tale for 70 stykker. Om julens betydning og det å savne de der hjemme.

Det ble mange tårer i løpet av dagen, men hadde mannet meg opp til talen. Selv om jeg kan holde det gående i timesvis når jeg setter skravlen i gang så er jeg ingen taler. Derfor har jeg forsøkt å kvitte meg med denne plikten. Lure på om vi skal innføre noen ny tradisjon. Men ingen var med meg. Og ingen var villig til å ta i mot delegeringen. Tross sterke pressmidler.

Men da jeg endelig stod der, foran 70 festkledde mannfolk og noen få damer, så kjente jeg at dette gikk bra. For det var jo faktisk mange som smilte. De lo på de rette stedene – og tørket tårene akkurat der jeg selv måtte svelge hardt. Så vi var alle i samme båt – og i selskap så føler en seg mye bedre.

Julekvelden kunne altså fortsette, uten at klumpen i halsen ble altfor stor. Og da vi i tillegg fikk besøk av nissen og nissekona er det bare å innrømme det; vi ble som unger igjen.

Siste bildet er meg som nissekone….

24. desember – GOD JUL!

24. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Yepp! Da har den store dagen kommet. Selv om man har passert 29, håret gråner og rynkene vises så er det noe spesielt med juleaftenen. Jeg merket det med en gang jeg slo øynene opp i dag morgens da klokken ringte kl. 0600. Hinsides trøtt, men med en forventning i kroppen som jeg ikke umiddelbart klarte å definere. Og det er rart med det – jeg merker det på alle rundt meg. Vi har senket skuldrene, kosen fra i går kveld med gløgg, sjokolade og Grevinnen sitter fortsatt i veggene. Og det blir en litt tidligere utskei på alle utenom nattskiftet. Noen må jo holde fabrikken i gang.

Men jeg kjenner at jeg ikke skal snakke så mye med de hjemme. Både for deres skyld, men også for min egen skyld. Jeg kjenner det i hjertet. Mye! Og verken ‘O Helga Natt’ eller ‘Deilig er jorden’ er trygg i dag, kjenner jeg. Men sånn er det. Og når talen må gjennomføres senere i ettermiddag tror jeg nok at jeg står foran 80 mannfolk med tårer i øynene. Dersom de ikke renner, da.

Åkke som – her er vi og er blir vi. Sånn er det med den saken. Ikke sulter vi og ikke fryser vi. Og masse, masse kjekke folk er her. Som alle egentlig har lyst til å være et annet sted. Med noen andre. Men når vi ikke kan være hjemme så er det neimen ikke verst å være her ute heller!!!

Ønsker derfor alle sammen en riktig god jul og et velsignet godt nytt år!

22. desember – juletrepynting

23. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Som alle andre steder med respekt for seg selv så må selvfølgelig vi også ha juletre. To juletre har vi faktisk. Egentlig skulle vi ha tre, men det har bare kommet to stykker. Ikke så mye det når vi deler det på 100 mann?? Uansett – Guri har hatt hovedansvaret for pyntingen, og dette kan hun! Med 17 kasser julepynt på loftet hjemme vet hun hva det er snakk om! Og da vi brukte opp all pynten på det første treet måtte vi til med kriseløsning. Anita ble ringt etter – hun skulle først ut i dag. Så da ble det en liten tur innom butikken på jakt etter julekuler før helikopteret gikk. Takk, Anita!

Og dette var det som møtte meg da jeg kom på kontoret i dag tidlig! Er det rart jeg ble glad?!?!

20. desember – pepperkakeplattform

22. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Hvem har sagt at det kun må være pepperkakehus? Eller kirke? Og hvem har sagt at man ikke kan oppføre seg som unger selv om man kun er sammen med 100 mannfolk, 12 damer og plassert langt utpå havet?

Så derfor tar man frem blyant, linjal og millimeterpapir

…selv om tegningen blir overlatt til Lasse…

Man lager mønster

og kjevler ut kilovis med pepperkakedeig

Selvfølgelig kjenner vi til trikset; deigen rulles ut og skjæres direkte på bakepapir! Da holder den de rette linjene og 90° vinklene…

Vel, ikke alle rette linjer ble like rett

Vi måtte vel innrømme etterhvert at vi hadde nok strøket til arkitektur- og ingeniør eksamen

Men med hjelp fra Lasse ble det både fundament, fakkel, boretårn, kranbom og livbåter!! Sistnevnte smidd ut av gulerøtter! Tusen takk for all hjelp, Lasse!!

Tusen takk Hilde! Jeg har hatt noen fantastisk artige kvelder med deg! Glad du har begynt hos oss!!!! Klem!

18. desember – soloppgang på havet

21. desember 2009

Photo-almost-each-day 2009

Det er ikke mange ganger i løpet av vinteren vi har dette synet; nesten blikkstille hav og skyfri himmel. Knallfarger. Bringer lovnad om en dag med minimal frysing og hjelmen på plass uten slosskamp. Fri vandring omkring uten å gjemme seg bak hjørner og skaft. Og kanskje lovnad om en vår som er på vei. Snart. Enn så lenge nyter jeg morgentimene og stillheten på helidekk. Blant røde brannkanoner og grønne markeringslys.