14. februar 2011
Å ja, håndball er fortsatt tingen her i huset. Ikke så mye som nevn fotball – da får hun fullstendig hetta. Men gi jenta en ball mellom hendene og utsikter til en kamp så er hun i godt humør. Men det varer ikke lenger enn til de taper – jeg klarer ikke helt å formidle at det viktigste er å delta osv osv…
Men sjarmerende er hun på banen! …sier en stolt mamma…
Aldri for sent. Selv om det er blitt tirsdag i dag. Turi og jeg på tur til Klosteret på søndag. Ja, jeg har oppdaget hvor vakkert dette stedet er. Og når det har snødd noen cm om formiddagen og løvet henger fortsatt på trærne – hvem klarer vel å motstå et slikt motiv?? Og iallefall ikke med Turi som modell i tillegg…
…365-prosjektet mitt! Et bilde hver dag. Et hverdagsbilde fra livet mitt. Med en liten historie til. Opplevd. Eller tanker. Dette gjorde jeg gjennom hele 2009. Det er på vei til å bli album. Et kjempestort album der stort sett hele livet mitt er dokumentert. Iallefall nesten…
Men så begynte jeg å ta bilder for andre. Og de dagligdagse bildene ble nedprioritert. De ble liksom så dagligdagse… Dermed er det adskillig færre av dem nå. Og da selvfølgelig bilder av ungene også. Men jeg har masse bilder av andres barn.
Slik ønsker jeg ikke å ha det! Jeg begynte med fotografering fordi jeg ville bevare minner. Og det skal jeg fortsette med. Gjerne hjelpe andre i å bevare deres minner – men jammen skal jeg passe på å bevare mine egne også.
Så da starter jeg på nytt. Ikke nødvendigvis med et 365-prosjekt – det blir lett til et stress – men et prosjekt der jeg faktisk dokumenterer hverdagen min igjen. Ungene. Mannen. Oppvasken. Selve livet…
Fra og med nå:
12. august 2010
11. august 2010
Våren kom og gikk. Sommeren kom – og er på vei bort. Men når jeg kikker på ungene som har funnet frem krittene, kastet skoene og storkoser seg på asfalten – da får jeg slike gode, vårlige følelser!
…men hvem har i grunnen sagt at kritt-tegninger er en vår-aktivitet???
5. august 2010
Å ja da. Jeg vet vi bor i Bergen. Og jeg vet at her regner det. Har hatt mange diskusjoner med min søster for å overbevise henne om at Bergen ikke er så våt. Og jeg taper stort sett hver eneste gang. Men; naturen er grønn og været skifter fort! Det skal iallefall vestlandet ha! På tur den ene veien med paraplyer (og legg merke til skotøyet – vi er da optimister!), på tilbakeveien skinte solen fra blå himmel!
Og som seg hør og bør – paraplyene matcher interessene til mine to barn; spiderman og danseprinsesse…
Jeg selv har gått til anskaffelse av en turkis paraply. Med dertil matchende sjal…
kom, så, logret og erobret hjertet mitt! Men mannen i huset og Marita barnevakt har lagt ned forbud mot flere firbeinte i familien. Iallefall av typen voff-voff…
Men drømme kan jeg likevel ♥
1. august 2010
Nyskjerrighet er en fin egenskap. Og underholdningssteder som trigger nyskjerrigheten er enda bedre. Spesielt på en regntung søndag der alternativene er å ha en sløv innedag.
At ikke forklaringene er like interessante får vi ta igjen om et år eller tre. Foreløbig så holder det at nyskjerrigheten har underholdningsverdi. Og ikke læringsverdi. Men Vil Vite-senteret dekker begge deler. For både store og små.
når man er 8 år er at vennene skal le av en. Og hva ler så vennene av, spør jeg. Alt og ingenting. Egentlig. Så da må jeg til med en mammas overbevisende argumenter om at man blir sterk av å være forskjellig. At alle har sine ting som skiller en ut. At det er det på innsiden som teller. Osv. Osv. Osv. Men jeg husker hvordan det var å være 8 år og ikke akkurat slik som alle de andre på alle ting. Håret for eksempel. Kortklipt og stritt var mitt. Ikke en 8-årings drøm. Heller ikke hårballer. Og hårballer har Turi nok av for tiden. Etter afrofletter fra Gran Canaria har håret ikke vært det sammen. 1/3 forsvant med flettene, og mye av det resterende var en del av hårballen. Som jeg overhodet ikke fikk løsnet opp. Så vi endte opp hos frisøren som måtte frem med saksen…
Neste gang går vi forbi flettersken i syden!
1. juli 2010
av Cecilia Vennersten slår meg når jeg sitter og ser på fotoshooten med min venninne Marita. Litt slitne – Spania er ikke bare ferie, har vi funnet ut! – men klar for en liten avstikker begge to. Nykjøpt kjole på markedet. Nyvasket hår og brune legger. Litt i seneste laget til det beste lyset, men det duger. Marita er vakker uansett.
Takk, Marita, for en flott opplevelse – både fotoshooten, men også uken sammen i Spania!
