Nye minner fra 2007 og 2009
31. juli 2009
Mange liftet fra DAM 2009…
23. juli 2009
Vi fyrer med ved her i huset. Kun ved – og ingen strøm til oppvarming. Dette krever at vi stadig må tenne opp, selvfølgelig. Og den letteste måten å tenne opp på er måten som min gamle mormor på 90 år fortsatt bruker – flis med parafin! Derfor tar vi vare på all flis som produseres her i huset – og Tord har som jobb å samle opp denne. Men det er ikke alltid like lett når flisen ligger blandet med grus…
22. juli 2009
Det blir mye eksperimentering med fotografering for tiden. Etter at macro’en kom i hus er stort og smått blitt utforsket. Og internett er en uutømmelig kilde til kreativitet og inspirasjon. Dette motivet her, for eksempel, fant jeg på en norsk amatørfotograf sin blogg. Og falt med en gang for enkelheten i det. Da var det greit at naboene har ripsbusker som henger tunge over muren. Turi måtte til pers selv om klokken var passert leggetid og det småregnet ute. Og med litt photoshopping og lightrooming så ble det noe i nærheten av orginalbildet.
Men det ikke bloggeren hadde gjort – det var å sette bildet inn på en scrappeside! Det er min idé! Så dermed er jeg kanskje litt – bare bittelitt – kreativ, jeg også…
21. juli 2009
Storebror Lasse har vært på besøk i sommer – og vi klarte å få han bort fra PC’en innimellom
18. juli 2009
Husqvarna var tidligere ensbetydende med symaskin, men jammen har vi skjønt at dette navnet står for mye annet! Sagen til Lars-Erik har skaffet tonnevis, for ikke å snakke om timesvis med varme, til oss. Skogen til Olav står der med flere hundre mål, bare klar til å tynnes ut. Og nå har naboene og vennene til naboene funnet ut at her får man både utsikten tilbake, skogen ryddet og noen gram med fett forbrent hos Offernes’en…
12. juni 2009
Jeg har vært på tur med Selma igjen. Selma er min 16 måneder gamle nabo. Og en meget skjønn sådann! I går var vi på tur igjen. Riktignok benyttet hun sjansen til å sove mesteparten av turen, men til gjengjeld var hun i strålende humør da hun våknet.
Vel, strålende og strålende. Så strålende som man kan være etter å ha vært innlagt i 2 døgn på barneklinikken på Haukeland for utredning av en bjeffende hoste og tungpustethet. Det var grusomt å høre på henne – og ikke kunne være til hjelp.
Nå er hun mye bedre. Ikke helt på topp enda, men godt på vei til å bli seg selv igjen. Og siden det har vært så som så med matlysten de siste dagene var det kjekt å se at hun iallefall fikk i seg jordbær (og prim
9. juni 2009
Jeg ble rent inspirert av Turis løvetannblåsing, og laget denne:
Credits: Danielle ‘Worn PhotoOverlay’,Catrine ‘Explore Solids’, Syrin ‘Stitches Shapes’ @ Catscrap
Vera Lim ‘Borderbrush’ @ Vera Lim
Anna Aspnes ‘Distressed Edges’ @ Designer Digitals
K-Studio ‘Frosted Glass Alpha White’ @ After5Design
30. mai 2009
Dette her er utsikten fra huset vårt. En fantastisk fin vårkveld. Litt scrappet. Litt manipulert. Og egentlig likte jeg fargene ganske godt.
Mask fra Vinnie Pearce @ Catscrap.
17. mai 2009
passer ikke som beskrivelse på Leo (for den som ikke kjenner Marlboro Man fra bloggen til The Pioneer Woman anbefales en svipptur innom her) – han er ikke en typisk røykende lassosvingende cowboy. Tror jeg. Det er nok noen som kanskje kunne gitt han den beskrivelsen. Minus røyken. Han er iallefall ikke redd for å gi seg i kast med ting. Han har ikke begrensninger. Ingen ting er umulig før det motsatte er bevist. Vi trengte for eksempel 400 m2 med tørrmur. Med en kvadratmeterpris på 3000 kr så er dette et enkelt regnestykke. Da kjøper vi en gravemaskin så gjør vi jobben selv. Sa Leo. Og kjøpte en 7,5 tonns gravemaskin. I dag er 250 m2 mur ferdig… Gravemaskinen har forresten vært til nytte når jordmassene skulle forflyttes frem og tilbake også. Og frem igjen.
En annen sak; varmeanlegget til huset. Vannbåren varme. Greit nok. Men vedfyrt? Og med langt over 300 m2 som skal varmes opp. Over 2000 l vann med akkumulert varme. Rørleggeren ble en smule blek da Leo kom dragende med planene. Leo planla. Og rørleggeren kjøpte inn. Tror kanskje ikke at anlegget er lønnsomt de første årene. Men det gir Leo trim. Å hogge ved. Heldigvis og takk for Olav på Austestad. Han må vi stelle godt med så vi fortsatt for lov til å gå i skogen. Og jeg må sørge for at ikke Leo får prolaps. Eller dårlige knær. For han må hogge ved. I mange år til.
Nå er det taket på garasjen som må gjøres ferdig. Dvs selve metallet på taket blir ikke lagt – banken hadde visst ikke mer penger igjen til akkurat den aktiviteten. Pytt sann, sa Leo. Da sveiser jeg på en duk som holder. Over 100 m2 tak. Hadde han sveiset duk før? Nei. Var det umulig? Ikke i det hele tatt. Så nå har taket duk. Og vinduene er listet. Og lagt på metall-beslag. Mye mer nøyaktig og flott utført enn tømrerne våre gjorde på selve huset. Leo kommer sikkert til å ta opp igjen akkurat den jobben. For han vet at han kan gjøre det bedre selv.
Han er en duracell-kanin. Men han kan også koble av. Før jeg fant scrappingen og fotografering skjønte jeg bare ikke hvordan han klarte å sitte timevis foran pc’en. Med spill! Strategi-spill. Det skjønner jeg forresten ikke enda… Men han ser ikke TV – Greys anatomy er gresk historie. Cæsars Hotell er totalt uinteressant. Fotballresultatene får han fra nettavisene. Så da får jeg heller leve med strategispill. For han er spesiell. Og han er min!