Legoland 2007
28. april 2010
Jeg har med meg kamera på jobb, men det er liksom litt lite spennende motiver å finne for tiden…
Så da får jeg trøste meg med minner fra turen til Legoland for en halv evighet siden i stedet…
28. april 2010
Jeg har med meg kamera på jobb, men det er liksom litt lite spennende motiver å finne for tiden…
Så da får jeg trøste meg med minner fra turen til Legoland for en halv evighet siden i stedet…
27. april 2010
eller småtergete lillebrødre?
15. mars 2010
Burde selvfølgelig ha kalt denne for ‘titt tei’ eller noe slikt, men etter at Tanja og Charlotte startet sitt fantastiske lille foretak har dette navnet bare surret rundt i hodet mitt. Så da disse bildene lå for tur til å bli satt i album kunne jeg selvfølgelig ikke kalle siden noe annet enn
6. februar 2010
Iallefall med fotoshooten fra barnehagen i august 2007. Skal jeg lage så mange sider til albumet mitt fra hver fotoshoot kommer jeg til å fylle hele bokhyllen med album etter hvert…
Her er det bestevenninnen til Turi, Monica, som forsøker å lysne opp en dag som for Turi hadde blitt rimelig grå. Jeg tror iallefall at det var meningen – selv om Monica har gjemt seg bak ryggen hennes…
4. februar 2010
En dag i barnehagen i 2007. En helt normal dag. Men så kommer mamma på besøk. Med kamera og linse. Og masse idéer om motiver. Barn i favoritt-slengdissen. På sklien. I sandkassen. Små barn og store barn. Egne barn og andres barn. Turi er kjempeglad som får påskudd om å vise mamma hvor tøff hun er i slengdissen. Rundt og rundt til mamma ikke klarer å kikke gjennom søkeren lenger. Rart at ikke fallene er flere og skrubbsårene større. For dette gikk fort!
Sklien er også en favoritt, men da av Tord. Han synes nemlig det er vel så artig å skli i ryggen på den som er foran, og gjerne sende ned en neve sand. Spesielt dersom det ikke går fort nok!
3. februar 2010
Det må jeg ærlig innrømme – jeg er fortsatt forelsket. Forelsket i barna mine slik de var i 2007. På samme måte som jeg er det i dag. Det gir meg så mye å se på bilder fra årene som har gått, og det gir meg enda mer inspirasjon til å lage album. Album kan tas frem. Blas i. Minnes over. Jeg tar ofte frem album når jeg har besøk. Ikke for å tvinge besøkende til å gå igjennom familiens aktiviteter fra A til Å – men for å vise en spesiell hendelse. En spesiell dag. Hva ungene sa den dagen. Hvem som var med på den turen. Teksten er derfor også viktig for meg – jeg forsøker alltid å ha noe tekst med. Noe som forteller hva jeg tenker, føler. Hva var spesielt med akkurat dette – hvorfor jeg vil ha disse bildene med i album.
Her er fra en liten fotoshoot i barnehagen i 2007. En av flere sider – derfor er teksten fraværende. Den er på en annen side. Jeg tok nemlig mange bilder. Alt for mange. Og stort sett betyr hvert bilde noe for meg. Så utvelgelsesprosessen er vanskelig. Men det er bedre faktisk å få 10 av 100 bilder inn i albumet fremfor 0 av 100 bilder… Ikke sant?
1. februar 2010
For å sette pris på skjønnheten i en snøkrystall, må en stå ute i kulden!
26. november 2009
Av og til klarer jeg bare ikke å gå og legge meg. Sånn som nå i kveld. Jeg blir sittende og sittende – må bare forsøke noe nytt før jeg HELT sikkert skal gå…
Uansett – i kveld var det collagen til shot’en med sangopptredenen som jeg bare MÅTTE ha ferdig. Men nå er det natta!
20. oktober 2009
Man skal tidlig krøkes, sier jeg, og drar Turi med som modell ned til Moldegårds-fjæra. Her har jeg fullstendig forelsket meg i den gamle traktoren som står der. Den svære rota som skulle vært ved for lenge siden. Fjæresteinene som er sleipe og glatte når tidevannet har avdekket dem. Tang. Tare. Og vakker natur. Med en vakker modell. Som er blitt lovet litt penger for oppdraget!
14. oktober 2009
for noen ting. Nesten iallefall. Brudefotografering, for eksempel. Marita giftet seg 12 september, og da var jeg fotograf. Vi hadde på forhånd funnet lokasjon, planlagt motiv, tatt med oss ulike rekvisita – og manglet bare en god avtale i forhold til været. Og der fikk jeg innvilget nøyaktig 15 minutter opphold – og jeg trenger ikke å si at jeg var rimelig stresset og overlot lite og ingenting til spontanitet! Halvparten av det vi hadde tenkt fikk vi ikke tid til, og 1/4 av det andre glemte jeg…
Derfor tok vi med oss en nyrenset brudekjole tilbake på stedet – akkurat 1 måned etterpå. Håret til bruden er klippet 20 cm, sminken er borte og strømpebuksen er så tykk at brudeskoene rett og slett er et halvt nummer for små. Men solen skinte! Og jeg fikk bevis for at sollys er abosolutt ikke det enkleste lyset å ta bilder i…
Og her et par bilder fra den egentlige dagen: