Da har jeg fått sovet litt, våknet med omgangssyken og et hode som ikke er helt på plass. Det eneste kroppen fungerer til er selvfølgelig pc og bilderedigering… Så da har jeg fått gjort ferdig de siste bildene fra Sissel og Torleivs bryllup – og når jeg nå kikker ut innser jeg hvor heldig vi var med været!!!
Sissel og Torleiv er i omgangskretsen kjent for alltid å være ute i siste liten. Som Sissel sier; har hun 10 min igjen til et møtetidspunkt så rekker hun fint – iallefall nesten! – en kopp kaffe før hun må gå… Jeg var derfor spent i forbindelse med dette bryllupet. Ville vi rekke vielsen? Fant Torleif frem til kirken? Og var ringene med??
Men som venner av dem sier; Sissel og Torleiv kommer alltid ned på beina. Og det gjorde de virkelig denne dagen også. Alt var godt planlagt – og til rett tid. Jeg fikk en herlig stund hos frisøren sammen med Sissel før vi møtte brudgommen til fotoshoot på ærverdige Kommandantboligen i Gravdal. Før vielsen! Noe som er genialt. Å planlegge for bryllupsbildene FØR vielsen. Ok, brudgommen fikk se bruden før kirken, men det har han jammen meg gjort likevel. To herlige jenter er resultatet av det…!
Her følger bilder av forberedelsene og kirken. De flotte timene vi hadde på Kommandantboligen kommer en annen dag – nå må jeg krype til køys!!
Det er nesten så jeg følte meg satt inn i et eventyr da jeg fikk være med i Gina og Arnulf sitt bryllup for en tid tilbake. Gina er bare så strålende vakker – og forelsket! Og Arnulf har helt tydelig fått prinsessen sin.Været var på brudeparets side, ungene gjorde det de skulle – og kameraet fungerte!
Gina og Arnulf – lykke til!! Jeg setter STOR pris på å få lov til å ta bildene i bryllupet deres!
var ikke disse to. For Gunn og Anders hadde allerede funnet den. Det var helt tydelig å se! De lyste opp når de så på hverandre. Stadig var de borti hverandre for å kjenne etter, ta på, stjele et kyss. Og en sann glede var det for meg å ta bilde av dem! Ikke antydning til stress – vielsen skulle finne sted på idylliske Moldegaard i Os. Jeg hadde rekognisert stedet – og falt pladask! Vel og merke dersom det ikke bøttet ned…
Tilknytningen til Os for bruden og brudgommen fikk jeg ikke helt med meg. Jeg tror det var Internett og surfing som både fant Moldegaard, den fantastiske lokale frisøren Astrid hos Toppen Frisør OG lille meg… Heldigvis ble min kjempegode venninne Heidi med som fotovenninne og kreativ utfordrer. Det er alltid 3 ganger så kjekt å være to på slike oppdrag.
Jeg henger etter på redigeringsfronten og har derfor bare fått redigert noen få av flere hundre bilder. Men jeg klarer bare ikke å vente med å legge disse ut! Takk, Gunn og Anders, for at Heidi og jeg fikk være med på deler av den store dagen deres! Lykke til med livet og fremtiden.
venter Lise og Ove – for den dagen de giftet seg i mai regnet det! Men det spilte absolutt ingen rolle – Lise strålte som en sol og Ove hadde nok sommerfugler i magen. Jeg skulle egentlig bare fotografere brudepikene Pernille, Andrine og Henrikke, men hev meg rundt og ble med i kirken. Altid kjekt å få litt tett hals og tårer i øynene <3
Torfinn er yngstemann i familien Offernes. Dvs i den eldste familien Offernes – etterhvert som ungene fødes har det jo blitt noen yngre familier. Uansett, Torfinn er altså Lars-Eriks yngste bror. Og endelig fant han sin Karin. Men han måtte til Sverige. Til selveste Stockholm. Så nå har jeg plutselig familie i Stockholm. Svoger. Svigerinne. Og verdens skjønneste tant-unge. Og i helgen var det bryllup. Utendørsbryllup. Det regnet fredag. Og det øs-regnet søndag. Men på Dagen strålte solen omkapp med brudeparet. Alt stemte. Sykkelen. Jazz-sangerne. Talen til svigerfar. Det eneste som skuffet ørlite grann bøndene fra Norge var musikken. Sving tror jeg ikke Stockholmerne har hørt om. Iallefall ikke de under 40 år… Hadde vært artig å invitert gjengen med på en skikkelig bygdefest på den norske landsbygda en gang…
Det går i bryllup om dagen, nesten så jeg skulle tro det var jeg selv som skulle til alters Men det er SÅ kjekt å hjelpe til – og gleder meg som en unge til festen i morgen!