24. februar 2011
Det var det Turi sa da julekortene fra Kortshop.no kom i posten. Og jammen tror jeg hun har rett i dét – for kortene ble utrolig flotte! Skal man ha takkekort utover vanlig standard vil jeg slå et slag for denne tjenesten – litt dyrere enn gjennomsnittet kanskje, men vel verd pengene! Og som jeg sa tidligere – ‘så ligger de i Ålesund også! Faktisk like i nærheten av der jeg vokste opp 
Nå må jeg klype meg selv litt i armen. Skriver 16. november, og jeg har allerede levert inn bestilling på julekort! Tror aldri jeg har vært tidligere ute. Skeiet skikkelig ut og dresset ungene opp i nyinnkjøpte fleecejakker og luer fra Blåfjellskolleksjonen. Egentlig hadde jeg vel en drøm om å strikke luer til dem selv, men har vel såpass selvinnsikt etterhvert at jeg skjønner når jeg må gi tapt.
Som ekte sunnmøring (riktignok fraflyttet innflytter som jeg bruker å si om meg selv) har jeg falt fullstendig for kortene fra Kortshop.no. Har fått laget takkekort fra denne gjengen tidligere, og kvaliteten på kortene er top of the line! Og når de i tillegg leverer doble kvadratiske kort er jeg solgt! Så snart jeg har fått leveringen skal jeg ta en visning.
Og stedet for fotoshooten av ungene? Hvor ellers enn Klosteret?? Tror jeg begynner å bli et rimelig vanlig syn der jeg springer rundt med reflektorene, paraplyene og kameraet…
14. februar 2011
Aldri for sent. Selv om det er blitt tirsdag i dag. Turi og jeg på tur til Klosteret på søndag. Ja, jeg har oppdaget hvor vakkert dette stedet er. Og når det har snødd noen cm om formiddagen og løvet henger fortsatt på trærne – hvem klarer vel å motstå et slikt motiv?? Og iallefall ikke med Turi som modell i tillegg…
Det der var to laaaange uker! Ny jobb, ny plattform og nye rutiner. Nytt nettverk – alle de jeg kjenner og vet hva jobber med er borte. Nye navn og nye ansikter. Jeg glemmer hver gang hvor alene og ensom jeg føler meg i slike situasjoner. Men jeg vet at det går kun kort tid før det føles som om jeg har vært der for alltid.
Men kveldene blir korte! Og jeg som hadde planer om både redigeringskurs og få albumet fra 2008 opp å stå. Jepp, et kvarter med pc’en en kveld var alt jeg orket… Men jeg har funnet ut at de har fotoklubb. Og flere som er like vridd i hodet som meg selv når det gjelder foto. Så bare jeg kommer litt mer ovenpå så skal det nok bli både redigering, studiofotografering og mere til! Og faktisk gleder jeg meg allerede til neste tur – Karsten i drift har lovet meg å bli med rundt i anlegget slik at jeg får tatt bilder der jeg aldri før har gjort det. O’ salighet – det skal bli rått!!
Så redigeringen av den siste fotoshooten jeg hadde før jeg reiste ut ble ikke tatt før i dag. Men da gikk det unna også – flotte jenter som gjorde det kun til en glede å sitte foran pc’en i dag. For neimen om jeg hadde krefter til noe annet!
Å ta bilder i sterkt sollys er som kjent ingen enkel sak. Og jeg har irritert meg mange ganger over de mørke skyggene som kommer i ansiktene. Løsningen vet jeg – putt modellene i skyggen! Men man tyr ikke til skyggen når solen endelig skinner på vestlandet, altså! Da er det heller frem med blitsen!
Men det er heller ikke lett! Og etter å ha forsøkt en del ganger, hatt titalls av utbrente bilder, høylytt frustrasjon og masse utålmodighet hos modellene har jeg endelig begynt å bevege meg mot noe som kan ligne et eller annet. Jeg får iallefall litt jevnere lys i ansiktet…
Uansett – kanskje blits-trening i solskinnet bare var en unnskyldning for å få litt kvalitetstid med Turi før jeg igjen reiser ut i havet??? Faktisk tror jeg det – og da vi avslutningsvis endte opp med å leke ‘tikken’ og gjemsel blant murene på Lyseklosteret var iallefall Turi fornøyd. Mamma’en også – men det var vel heller pga fotograferingen, tenker jeg
fikk jeg gleden av å fotografere her om dagen. Martine er skolevenninne med Tord, og Sanne er hennes lillesøster. Mamma Marielle hadde tydeligvis drevet god prep’ing før shooten, for maken til smilende og velvillige unger!
10. februar 2011
deriblant å bestikke min lille modell til å ta et oppdrag sånn helt uanmeldt. Høstmørket kommer jo tidlig og dagslyset begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å få tak på. Så da må blitzfotografering forsøkes. Det er ikke mye jeg har forsøkt det tidligere, men har investert i paraply og holder – og jammen virket det! Har lest så øyet er blitt stort og vått om en helt ny verden. En skikkelig spennende verden! Foreløbig skjønner jeg ikke mer enn at jeg kobler opp utstyret, forsøker å styre slaveblitzen – og fyrer løs… Og det blir faktisk bilder!
hadde jeg besøk av tidligere i måneden. Og han var den fødte modell! Hadde alle vært som Ask hadde fotografering mistet mye av utfordringen. For makan til lærevillig og tjenestevillig guttunge skal en lete lenge etter!
