Mens vi venter på sommeren
10. juli 2011
så redigeres bilder. Sommeren stikker så vidt innom, men forsvinner raskt igjen. Så tiden benyttes til redigering. Henger litt etter… Men på fredag er det Kroatia!!




10. juli 2011
så redigeres bilder. Sommeren stikker så vidt innom, men forsvinner raskt igjen. Så tiden benyttes til redigering. Henger litt etter… Men på fredag er det Kroatia!!




8. juli 2011
Og to er disse jentene alltid. Har ofte tenkt på hvor kjekt det må være å være tvilling. Alltid ha en tilgjengelig. Alltid ha noen som kjenner en, som vet hva en tenker. Alltid måtte dele. Og alltid ha en å krangle med… Yvonne og Malin er tilsammen et oppkomme av moro; kreative og musikalske. Og ikke minst, kjapp i replikken. Mamma Reidun er forresten ikke så verst, hun heller ![]()


















7. juli 2011
venter Lise og Ove – for den dagen de giftet seg i mai regnet det! Men det spilte absolutt ingen rolle – Lise strålte som en sol og Ove hadde nok sommerfugler i magen. Jeg skulle egentlig bare fotografere brudepikene Pernille, Andrine og Henrikke, men hev meg rundt og ble med i kirken. Altid kjekt å få litt tett hals og tårer i øynene <3















6. juli 2011
Nå har junior skikkelig tatt av sammen med pappa’en. ATV’en har fått nytt gasshåndtak slik at små hender får bedre tak og skikkelig verneutstyr innkjøpt. Alt fra sko til ‘hva det nå heter alt sammen’. Og siden vi er så heldige å ha en flott cross-bane i umiddelbar nærhet faller far og sønn for fristelsen opptil flere ganger i uken for tiden. Tror ikke det går lenge før en cross-sykkel med voksen størrelse står i garasjen også. Sammen med de 4 andre motorsyklene…











Drømmen er selvfølgelig å komme seg opp på en 2-hjuling som kompisen Tim (6 år) – han har kjørt i knapt 2 måneder!!!


5. juli 2011
Sånn føles det iallefall. Etter å ha vært 14 dager borte igjen. 14 lange dager der dagene har vært enda lenger for de hjemme. Skole og SFO stengt. Pappa enda ikke ferie og Turi har mye vært alene. Men hun er blitt en kløpper i å lage ostesmørbrød i micro!!
Uansett – et krav hadde hun da jeg kom hjem; vi skulle ha litt kvalitetstid sammen! Og heldigvis for meg – det betyr fotografering! Eller, kanskje hun rett og slett kjenner mammaen sin så godt at hun vet at intet gleder meg mindre enn å få lov til å herje rundt henne med fotoapparatet??
Men nå skal jeg være 100 % tilgjengelig i 28 dager! I promise!







