15. februar – Eg høre ikkje!
16. februar 2010
Hva gjør man når den ene ørebetennelsen avløser den andre? Først på det høyre øre, så på det venstre. Deretter på det høyre igjen. Trommehinnene sprekker – og ingen merker noe før vi ser betennelsen som renner ut. At Tord har minst 8 arr på hver trommehinne er helt sikkert! Og han har til dags dato ikke klaget én gang over at ørene gjør vondt! Ei heller har han hatt feber. Vel og bra det, MEN; da mister liksom noe av trøkket som mamma’n har til skyts. Hvordan er allmentilstanden? Jo, takk, egentlig ser han bra ut. Jeg har ikke merket noe. Men den stakkars guttungen hører jo nesten ikke. Og språket ligger langt etter jevnaldrende. Det vil si – når en har lært seg å tyde måten hans å snakke på så skjønner vi alt. Men ikke fremmende. Jeg ser de kikker forsiktig opp til meg når Tord sier noe. Og ber blygt om litt oversettelseshjelp. Og et stakkars mamma-hjerte krøker seg sammen og jeg tenker at ‘Nå, nå MÅ vi få orden på dette!’.
Det mangler ikke på hjelp fra Haukeland. Men køene er lange, og det tar tid mellom hver kontroll. 2 dreninnleggelser, polypper som er fjernet, x-antall kontroller, y-antall antibiotika-kurer – som jeg bare HATER! I
I dag skulle vi ha hørselstest. Egentlig trodde jeg timen var for 3 uker siden, og hadde fått en ny antibiotika-kur fordi han igjen hadde betennelse i det venstre øret. Og han SKULLE være frisk til hørselstesten! Men så ble timen kansellert – og betennelsen kom tilbake. Denne gangen på begge ørene. Så testen i dag ble utsatt og gutten satt på nye dråper. Men med lovnad om at han skulle få komme til neste uke. Legen skulle se til å ta han innimellom. Og da sitter jeg der til de kommer opp med et eller annet vi kan gjøre. For nå skal dette problemet løses en gang for alle!
…iallefall inntil neste ørebetennelse er på gang…
Poliklinikken til ØNH har ikke føtter som barneklinikken, men en blå stripe viser vei.
Dagens belønning – og han ba selv om å posere foran dette kunstverket på sykehuset!
